Forskning om barnevern

Rapport 2006:3 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kunnskapsoppsummering om barns helse og miljø

Jeg går ut fra at dette er rapporten vi gjentatte ganger har etterlyst. Den lå tidligere på nett, men ble fjernet.

Sitat:

Norske barn er allikevel blant de friskeste i verden, målt ut fra dødelighet og sykelighet.

Barnevernshysteriet er altså nettopp hysteri.

Rapporten er lastet ned for sikkerhets skyld.

permalink | comments (0)

NIBR-rapport 2006:7: Hjelpetiltak i barnevernet - virker de?

NIBR-rapport 2006:7 var forsvunnet fra nett. Nå er den lagt ut igjen av fritidforalle.no.

Sitat:

Det synes som norsk barnevern sliter med et paradoks: Barnevernet bruker i stor grad tiltak som vi har lite systematisk, forskningsbasert kunnskap om og som vi ”er usikre på” eller ”tror på” mye ut fra tradisjoner. Disse tiltakene har vært brukt i årtier, og man har verken klart å finne ut nøyaktig hvordan de virker eller klart å sette noe annet i stedet (”nye tiltaksformer”). Dette kan skyldes at de ofte skal avhjelpe akutte problemer slik at for eksempel mottakerne kan opprettholde en viss standard økonomisk og på andre måter. Det har dermed ikke vært et relevant spørsmål om ”virkninger” på for eksempel atferd. Man kan reise spørsmål om det ikke er aktuelt å rette forskningens søkelys på de tradisjonelle tiltakene, slik at man gjennom systematiske, forskningsbaserte studier kan undersøke om de virker i tråd med intensjonene.

Kort sagt aner ikke myndigheten om tvangen deres har noe mening.

Nå har jeg lastet rapporten ned, for å være på den sikre side.

permalink | comments (0)

Nyt fra SFI Socialforskningsinstituttet Børn i det sociale system har store problemer 14-01-2010

Desværre kan den ikke downloades, men en smule står oplyst.

Sitat:

Der er forskel på, hvilken diagnose, der dominerer i de to grupper af børn med kontakt til det sociale system. Blandt de børn, der bor hjemme, men modtager hjælp, er der flest med autisme eller andre former for udviklingsforstyrrelser (8 procent). For de børn, der er anbragt uden for hjemmet vejer de sociale funktionsforstyrrelser tungest (7 procent). Det kan fx være vanskeligheder med at knytte sig til andre mennesker.

Ikke overaskende har mange av barna symptomer som bekræfter de tar skade af at tilknytningen til far og mor blir brudt. Selvfølgelig vil de ikke knytte sig til fremmede etter å bli fjernet.

Sitat:

Oven i diagnoserne viser tallene fra undersøgelsen, at næsten halvdelen af de anbragte børn – 48 procent – har trivselsproblemer. Det er især hyperaktivitet, problemer i kontakten til de jævnaldrende og problemer af følelsesmæssig karakter, som de anbragte børn møder. Det i en sådan grad, at de statistisk set ligger uden for normalområdet.

Ikke overaskende, det vet mange av os i forvejen.

Jeg har googlet undersøgelsen, for at finde referancer og flere oplysninger omkring den, men desværre ligger der ikke ret meget ude fra den endnu. Udover oplysninger om at enlige mødre er lovlig jagtbytte (kommer ikke bag på mig)

Jeg googlede undersøgelsen og kom til en ikke særlig overaskende anden undersøgelse der redegjorde for at teenagemødre over 15 rent faktisk var en yderst lille problem for børnene (modsat Killens teori) udover mødrenes behov for en uddannelse burde have opbakning (heller ingen overaskelse )

Edit : Jeg vet ikke om jeg er den eneste som irriterer mig over at denne slags viten ikke kan downloades fritt ?
ersom noen finder lenker til denne eller tilsvarende on-line ville det være en stor hjælp for undertegnede, så på forhånd tak !

permalink | comments (1)

agrippa skrev:

Mayday skrev: athene: Legger du merke til også at de jævla barnevernshurpene, bruker stadig begrepet samspill og vil ptvinge deg sine åndssvake tiltak som marte meo etc?? Marte meo metoden vil jeg beskrive som rent kvakksalveri. Følgende utdrag er klippet fra eneste artikkel om Marte Meo som har et vitenskapelig tilsnitt: The Development of a Systemic School-Based Intervention: Marte Meo and Coordination Meetings ULFAXBERG KJELLHANSSON ANDERS G.BROBERG INGEGERD WIRTBER Fam Proc 45:375–389, 2006 Marte Meo (MM) was developed in the Netherlands by Maria Aarts in the 1980s (Aarts, 2000). The method is based on the idea that children develop and grow in interaction with supportive adults. The assumption is that there is a prototype for developmentally supportive dialogue that provides the child with relevant information and support needed in different stages of the child’s development (Aarts; Øvreeide & Hafstad, 1996) When a child is described as having conduct and interactional problems, a problem-affirmative system of communicative behavior often develops around the child. Marte Meo was developed to help children and adults restore and build a supportive dialogue when their communication has been marked by perturbation and disturbances. Although the treatment has become widely used in the Scandinavian countries, no studies of its effectiveness as a treatment for conduct problems have been published. However, one study using a similar method, called the Orion method, has shown promising results (Weiner, Kuppermintz, & Guttman, 1994). Du kan lese artikkelen i sin helhet på PubMed. PubMed er en internasjonal database for vitenskapelige medisinske artikler.

permalink | comments (0)

Forskningen sier: Mer griseri for barna

Kan med det samme påpeke at forskere har i over 20 år påpekt at det er skadelig med for mye renslighet.

Denne gangen er det forskere fra University of California, San Diego, som har funnet at barn som er for rene har høyere risiko for å utvikle betennelser og sykdom. Normale hudbakterier balanserer kroppens immunsystem og beskytte kroppen fra å overreagere på kutt og andre skader. Overdreven renslighet svekker barns naturlige evne til å bekjempe sykdom og gir økt risiko for sykdom.

Sitatet på engelsk, under, sier at en viss type bakterier produserer et viktig stoff (lipoteichoic acid), for å hindre overreaksjoner når vi skader oss.

Er vi for renslige, så mister vi dette stoffet, og nyttebakterier som lever i symbiose med oss mennesker.

Naturalnews.com skrev:

Staphylococci, the bacterial species studied by researchers, was found to play a vital role in blocking inflammation. It creates a molecule called lipoteichoic acid (LTA) that keeps skin keratinocytes balanced and prevents them from creating too much inflammation. As a result, a simple cut or scrape will not get overly swollen in the presence of staphylococci.

Litt fritt oversatt fra Naturalnews.com

Sitat:

Barn som vokser opp på gårder og er utsatt for alle slags skadedyr (bugs), ormer og naturlige ting har påviselig mindre allergi og autoimmune problemer enn bybarn som tilbringer mesteparten av tiden sin innendørs. Leking uten barfot nå og da og mer graving i sølen ville gjøre underverker for helsen til dagens unge.

permalink | comments (0)

Forskning.no:
Bufetat innrømmer å ikke ane om bv fungerer!

Hjelpen i kampen mot barnevernsovergrep, kan komme fra de underligste steder. På Forskning.no kom en uventet innrømmelse fra Bufetat!

Sitat:

Kronikk Virker barnevernet? Vi mangler kunnskap om hvordan barnevernets tilbud virker på ulike barn. Det er et etisk problem, skriver Are Karlsen i denne kronikken. Barnevernet i Norge ga i 2008 tilbud til nesten 45 000 barn (SSB), og deres familier. Det er et vidt spekter i tilbudene, fra enkle tilbud som støttekontakt og veiledning, til inngripende tilbud som institusjonsopphold. Vi vet mye om mange av disse tilbudene, men det er et paradoks at vi mangler kunnskap om det viktigste: Hvordan de ulike tilbudene virker på ulike barn. Udokumentert effekt I forhold til noen få av de tilbudene barnevernet gir er det gjennomført studier som dokumenter effekten. Dette er likevel unntaket.

Ja, det er virkelig et etisk problem at noen overfaller familier og barn med politimakt, og ikke aner hva det gjør med barnet. Det er regelrette sosiale samfunnseksperimenter på barn. Man kunne jo håpe at verden ville gå fremover, og at makteliten sluttet å drive med eksperimenter på mennesker.

Les mer av kronikken til lederen for fagutvikling i Bufetat.

permalink | comments (0)

Undertegnede skrev:

Mons Oppedals forskning Mons Oppedal forholdt seg til det juridiske aspekt. I tillegg kommer at fagligheten er på trynet. Det vil si at saker som Mons Oppedal sier er lovlige, likevel er overgrep, fordi de er bygd på en faglig vurdering som ikke holder mål. Sitat: På ti år har det vært en dobling i bruken av akuttvedtak, hvor barnevernet griper inn for å hente ut barn som er i fare. Blir barnets og foreldrenes rettigheter ivaretatt på en skikkelig måte?

permalink | comments (0)

Undertegnede skrev:

Riksrevisjonen: 9 av 10 barnevernsaker bryter loven Dagbladet skrev: Riksrevisor Jørgen Kosmo kommer med flengende kritikk av barnevernet for utstrakt sommel. Hele 89 prosent av barnevernsakene i 2008 hadde en saksbehandlingstid som var lengre enn fire uker – målet i barnevernsloven. Kritikken kommer frem i Riksrevisjonens rapport til Stortinget, under avsnittet «Saksbehandling i fylkesnemndene for sosiale saker.» I Googles "sidewiki" og en blogg, skriver jeg: Sitat: Som vanlig skyter man bak mål Det STORE problemet er ikke sommel, men sosio-babbel. Barnevern er ikke et kunnskapsbasert eller forskningsbasert fag. Det er ideologisk babbel og moralisme som prakkes på ofrene. I TILLEGG kommer slikt som sommel og manglende respekt for lov og rett. Merk også at artikkelen driter i foreldrene som utsettes for "sosionistene" som jakter på familiene, på tvers av faglighet og menneskerettigheter.

permalink | comments (2)

Øker med 400 barnefjernere i det såkalte barnevernet

ssb.no skrev:

"Ved slutten av 2000 var det på landsbasis om lag 2 700 bemannede stillinger i barnevernstjenesten."

Dette har økt hvert år, og skal nå økes med ytterligere 400.

De rødgrønne foreslår også mer. Se her.

Det er altså en dramatisk radikalisering mht familiekontroll.

permalink | comments (1)

Soria Moria II-erklæringen skal nå være ferdigforhandlet, og blir lagt frem for offentligheten i dag. Vi skal få vite hva som skal gjelde for de neste fire årene. Regjeringen kommer mest sannsynlig ikke til å si noe om barnevernet, ikke noe som vil glede oss i hvertfall.

Jeg regner likevel med at vi snart vil få se pressemeldning fra departementet om endring av barnevernloven eller forskriftene som gjelder for barnevernet. Den rød-grønne gjeringen har nemlig fått fornyet tillit, og kan videreføre sin politikk, og gjennomføre endringene som de har varslet. Det jeg frykter aller mest er øket bruk av adopsjon som barneverntiltak. Les departementets holdning til bruk av tvangsadposjon her (Ot.prp. nr. 69):

Sitat:

4.4 Departementets vurdering Departementet viser til at gjeldende lovgivning, og internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til, innebærer en erkjennelse av at det i visse tilfeller er nødvendig ut fra hensynet til barnet å benytte et så vidt inngripende tiltak som adopsjon. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at adopsjon er et relevant og viktig tiltak etter barnevernloven. Det spørsmål forslaget reiser er således ikke om adopsjon skal være et tiltak etter barnevernloven, men om tiltaket bør benyttes i større grad enn i dag. Departementet har registrert at forslaget om å legge til rette for økt bruk av adopsjon som tiltak etter barnevernloven, har fått bred støtte blant høringsinstansene. Departementet er derfor også etter høringen av den oppfatning at praksis bør justeres, slik at flere barn som trenger det får mulighet til å bli adoptert av sine fosterforeldre. Selv om adopsjon mot foreldrenes vilje er et inngripende tiltak ved at alle rettslige bånd mellom barn og foreldre brytes, er det på den annen side svært viktig for et barn at det får vokse opp under forhold som i minst mulig grad er preget av usikkerhet med hensyn til framtiden. Departementet legger også vekt på at det er forskning som viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige fosterhjemsplasseringer. Etter en helhetlig vurdering mener departementet det derfor bør legges bedre til rette for at barn som trenger det får nyte godt av adopsjon som barneverntiltak. Departementet mener også etter høringen at det ikke er nødvendig å foreta en endring i loven for å endre praksis. Departementet viser til sakens inngripende karakter og til at EMK og EMDs praksis setter rammer for bruken av adopsjon som barneverntiltak. Det er derfor i første omgang viktig å se på hvilke muligheter som foreligger innenfor gjeldende lovgivning, og om man ved presiseringer overfor kommunene kan endre praksis. Departementet viser for øvrig også til at vi i dag har bedre muligheter til å følge utviklingen av praksis, da blant annet statistikkgrunnlaget er blitt mer nyansert og forbedret. Spørsmål om bruk av adopsjon som barneverntiltak henger også sammen med spørsmålet om adopsjon med samværsrett mellom barnet og opprinnelige foreldre etter adopsjon, såkalt «åpen adopsjon». Departementet ønsker derfor å vurdere adopsjon som barneverntiltak også i sammenheng med åpen adopsjon, og vil komme tilbake til dette. Departementet mener det er viktig å legge til rette for at flere saker blir fremmet og prøvet av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. En forutsetning for at sak om adopsjon blir behandlet av fylkesnemnda er at barneverntjenesten i kommunen mener adopsjon vil bli til det beste for barnet. De øvrige grunnvilkårene i barnevernloven og adopsjonsloven må også være oppfylt. Det er med andre ord barneverntjenesten som foretar den første vurderingen av om forholdene ligger til rette for adopsjon av barnet i den konkrete saken. Dette innebærer at barneverntjenesten må utøve et faglig godt skjønn når det skal vurderes om saken bør fremmes for fylkesnemnda. Om adopsjon er til barnets beste beror på en samlet vurdering, der ulike momenter skal vektlegges. Vurderingen skal skje konkret, og beror på opplysningene i den enkelte sak. Det vil derfor ikke være mulig å gi en endelig og uttømmende oversikt over alle momenter som kan være relevante i barnets beste-vurderingen, ei heller si noe generelt om hvordan de ulike momentene skal veies mot hverandre. Selv om dette ikke er mulig, mener departementet at en nærmere presisering overfor kommunene vil være nyttig. En nærmere presisering av hva som er til barnets beste, vil bedre kunne sikre at kommunen, i saker der det er klart at fosterhjemsplasseringen blir langsiktig, vurderer om sak om samtykke til adopsjon bør fremmes. En slik mer samlet framstilling av relevante momenter, vil også kunne bidra til å lette kommunens vurdering av om en sak om adopsjon mot foreldrenes vilje bør fremmes. Departementet ser ikke grunn til nå å gå nærmere inn på selve innholdet i en slik presisering overfor kommunene, men er enig med de instansene som har pekt på at det samtidig blir viktig å presisere hvordan barnets rett til å få informasjon og uttale seg om saken, skal sikres. Departementet vil for øvrig ta med de nyttige innspillene fra høringsinstansene til bruk i det videre arbeidet. Departementet er enig med Dommerforeningen i at det er opp til domstolen å avgjøre hva det gis rom for innenfor gjeldende regelverk og at en slik framstilling av momenter i barnets beste-vurderingen først og fremst er rettet mot kommunene. Det skjønnsmessige spørsmålet om adopsjon vil være til barnets beste, vil uansett kunne prøves fullt ut av domstolene. Departementet mener det derfor ikke er avgjørende å ta stilling til om retningslinjer eller veileder overfor kommunene skal benyttes. Når det gjelder spørsmålet om det i barnevernloven bør nedfelles en vurderingsplikt for kommunen, for å sikre at sak om fratakelse av foreldreansvar og samtykke til adopsjon fremmes, viser departementet til barnevernloven § 4-15 tredje ledd om utarbeidelse av omsorgsplan og § 4-16 om oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse. Den sistnevnte bestemmelsen pålegger kommunens barneverntjeneste en fortløpende plikt til å følge med i hvordan det går med barn og foreldre når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Oppfølgingsansvaret gjelder så lenge vedtaket består. Ut fra oppfølgingsansvaret har barneverntjenesten også et ansvar for å foreta eller foreslå for fylkesnemnda de endringer som eventuelt viser seg nødvendige etter at omsorgsovertakelsen har vart en tid. I dette ligger at barneverntjenesten har en fortløpende vurderingsplikt med hensyn til barnets situasjon i tiltaket. Dersom barneverntjenesten skulle komme til at det er til barnets beste å bli adoptert av sine fosterforeldre, skal barneverntjenesten fremme sak om dette for fylkesnemnda. Departementet ser derfor ikke grunn til å foreta noen endringer i loven for å presisere en vurderingsplikt slik Malvik kommune foreslår i høringen. Etter gjeldende barnevernlov er grunnvilkåret for å samtykke til adopsjon etter § 4-20 tredje ledd a) tilnærmet det samme som vilkåret for å opprettholde omsorgen for barnet i henhold til § 4-21 første ledd. Departementet foreslår i proposisjonens kapittel 3 en endring i § 4-21 som innebærer et strengere krav til når en omsorgsovertakelse kan oppheves og barnet tilbakeføres til sine foreldre. Departementet legger til grunn at den foreslåtte endringen av § 4-21 innebærer at flere barn vil bli værende i fosterhjem, og at flere av disse derfor vil kunne falle inn under det alternative vilkåret i § 4-20 tredje ledd a) om at samtykke til adopsjon kan gis når barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Adopsjon kan da gjennomføres under forutsetning av at de øvrige vilkårene foreligger. Departementet er enig med de høringsinstansene som påpeker et behov for god oppfølging av adoptivfamilien. Det vil imidlertid variere hvilket hjelpebehov barnet og adoptivforeldrene eventuelt måtte ha. Det vil også variere hva de selv ønsker hjelp til. Noen kan ønske fortsatt avlastning eller støttekontakt for barnet. Andre vil ønske samtaler for å sikre et godt samspill mellom seg og barnet. Barnets behov kan ofte være sammensatte og omfattende. En god og helhetlig oppfølging kan derfor kreve at flere etater og hjelpeinstanser involveres og gjør sin del i forhold til adoptivfamilien. Departementet kan ikke se at det skulle være noe i veien for at kommunale tjenester følger opp adoptivfamilien med tiltak når barnet eller familien har særlig behov for det. Departementet har forståelse for at saker om samtykke til adopsjon er ressurskrevende og kompliserte saker for kommunene. Departementet legger imidlertid til grunn at det statlige regionale barnevernet vil kunne gi god faglig bistand til kommunene også i disse sakene. Etter dette har departementet kommet til at det er nødvendig å justere praksis i kommunene når det gjelder å fremme saker om samtykke til adopsjon av barn etter barnevernloven § 4-20 for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Departementet mener at en lovendring ikke er nødvendig for en slik praksisendring. Det bør imidlertid utarbeides retningslinjer eller en veileder for kommunene til bruk ved vurderingen av barnets beste i disse sakene.

KILDE: BLD

Nrk-programmet Brennpunkt viste i forrige uke dokumentaren "Ingens barn", om barn som blir flyttet rundt som pakker etter at de er tatt fra foreldrene sine. Brennpunkts egen agenda lyste gjennom: de ønsker å kjøre foreldre totalt i senk, der de stadig vekk gjentok at foreldrenes anledning til å fremme tilbakeføringssak var årsaken til problemet. Fakta som fremkom i programmet kunne ikke underbygge denne påstanden: foreldre får ikke barn tilbakeført, og deres anledning til å fremme sak er sterkt begrenset. Likevel sitter gjerne seerne tilbake med akkurat det inntrykket: det er foreldrenes skyld!

Jeg gjetter at regjerningen blir presset fra venstre-siden og fra FO/Bufdir til å videreføre den familie-fiendtlige politikken som har vært ekstra godt synlig disse siste fire årene med rød-grønn regjering. Brennpunkt er et utmerket våpen til å vekke folks følelser og nærmest gi inntrykk av et unisont folkekrav.

Les også Barnevernsbarn på flyttefot med kommentarer.

Hvordan skal vi møte denne lov- eller forskriftsendringen? Tvangsadopsjon er et meget alvorlig inngrep, langt mer avgjørende for de berørte enn omsorgsovertakelse.

permalink | comments (0)